LXI - LXV, kaniner, gris, katt/postbud, ku på bru

LXI

”De kaster bort tiden på en filledukke, og den kommer til å bli svært viktig for dem, og dersom noen tar den fra dem, så gråter de…” (Fra ”Den lille prinsen” av Antoine de Saint-Exupèry)

Så langt, hvis jeg ikke regner med tre ender, er det sju fugler, sju hunder og sju kaniner i materialet. Fem av dyrene ble funnet i Maridalsveien.

9. oktober 2013,
kanin, Maridalsveien

 

LXII

13. oktober 2013

Overkjørt gris, Maridalsveien 

 

Gikk gjennom bilder på PC’en dag og fant dette bildet fra 18. juni 2012. Jeg må ha glemt å sette bildet inn i prosjektet. Jeg husker jeg fant denne grisen. Den lå midt i veien; legg merke til sporene av bildekk.

 LXIII

14. februar 2014

 

Det har gått fire måneder og fem dager siden siste funn, en kanin i Maridalsveien. Årets sesong begynner som den forrige sluttet.

 

Kanin, Maridalsveien

 

LXIV

19. februar 2014

Katt, Kongsberggata

Løpetur over Voldsløkka. I Hauges vei bak Bakkeveien bjeffet en airdaleterrier som besatt da jeg passerte. Det gjør den alltid. Da jeg var barn kalte vi disse hundene ”strikkahunder”. Et postbud hoppet inn i sin røde bil og kjørte nedover veien. Det var rett før stien opp mot Bakkehaugen kirke. -Postbud og hunder, hunder og postbud, tenkte jeg. Postbudet kjørte forbi og ga meg et bredt smil. Det var en kvinne, må sies. Etter hvert ned til elva og ned Nydalen. –Tenker jeg får med fetter B og spiser fish’n chips på Nydalen Bryggeri og Spiseri, tenkte jeg. –Kanskje klokken fem. Jeg hørte om Iran på radio og løp opp trappene til Bjølsenhallen. Den ble bygd på trettitallet. Tyskerne lagret fly der under krigen. På radio sa de at Iran nå åpner mer opp for Vesten, at de alltid har sett den veien tross alt prat om store satan. -Akkurat, tenkte jeg. -Hva var det min iranske bekjente sa i dampbadstua på Storo senter:       -Ayatollaene, de er okkupantene! –Fish’n chips, tenkte jeg. –Mat. Kanskje jeg skal kjøpe fiskekraft på Laksen i dag, så jeg har til suppe i morgen? Så gjorde jeg det og gikk ned Kongsberggata. Der fant jeg denne katten, som både er postbud og jente. Veske og sløyfe. Postbud og katt, det må da for hunder være alle provokasjoners mor.

LXV
Ku på bru (i solnedgang)
10. mars 2014

På gangbroen der Griffenfeldts gate (Ring 2) krysser Maridalsveien.

 

LVI - LX Gris på Grünerløkka, edderkopp ved Langsetløkka, enda en sjiraff i Maridalsveien, hund, kanin

LVI

Gris, Birkelunden på Grünerløkka, 11. september 2013

Dette er en spesiell historie som ender med at grisen blir avfotografert i leiligheten min på Bjølsen.

Jeg fikk øye på noen lekedyr i en kommunal tjenestebil som sto parkert i Birkelunden:

 

Tre parkarbeidere pakket sammen noe utstyr og gikk mot bilen.

Jeg: Det er dere som har den bilen, ikke sant?

Parkarbeiderne: Ja.

-Disse lekedyrene i bilen, er det slike ting som dere finner når dere er ute på oppdrag og så tar med dere?

-Ja. Og du aner ikke hvor mye vi finner! I alle parker, hele tiden. Så tar vi dem med og deler dem ut i barnehager. Men noen beholder vi i bilen for moro skyld.

-Jeg samler på bilder av slike dyr. Altså lekedyr som barn har mistet. Kan jeg ta bilde av dem?

-Klart det! Det er veldig morsomt.

En av arbeiderne satte seg i bilen. Han gjennomgikk samlingen.

-Se på denne her! Og på grisen, he he. Og se på denne – ei flaggermus! Vet du hva musa sa da den så ei flaggermus for første gang?

-Nei.

-Å se -  en engel!

 

Arbeiderne kjørte av gårde, nedover parken. Så stoppet bilen. En av arbeidene løp opp mot meg.

-Her!

Han ga meg grisen.

Jeg tok den med hjem.

 LVII

Edderkopp, Langsetløkka

20. september 2012

Sopptur med 7. trinn, Grünerløkka skole. Edderkoppen lå ved bålplassen.

 

 

 

 

 



LVIII

Sjiraff, Maridalsveien

23. september 2013

 

LIX

Hund, Ekeberg

26. september 2013

 

I dag åpnet den omstridte skulpturparken på Ekeberg. 20 minutter før åpningsseremonien startet fant jeg denne.

 

 

 

LX

Kanin ved Norli bokhandel i Universitetsgata, 30. september 2013

 

Fotografert akkurat som den satt.

 



LI-LV, ugle i eikeskog, bie i blåsbortveien, hund, hund med ord, to legomenn på eidsvolls plass

Hissig vær om dagen. I går et vilt tordenvær og hagl. Små snøhauger i bakgården i dag morges. Gjennom dagen rier av øsregn.

Da det etter hvert klarnet opp og solen kom frem, gikk jeg ut for å løpe min faste løpetur:

Kongsberggata – Over Voldsløkka – Bakkehaugen kirke – Eikeskogen Lunden/ Tåsen eikeskog – Tåsen senter – Opp Damefallene – Korsvoll – Åmotveien – Langåsveien langs idrettsbanen – Ned Frysjaveien – Sti ned mot elva og langs vestsiden av elva –Bro over elva – Turveien ned til piazzaen i Nydalen – Turveien videre nedover langs elva – opp Mor Go’hjertas vei og hjem.

  

 

Tidligere på dagen satt jeg i lange møter. Utenfor vinduet var det styrtregn. Så mottok jeg meldingen "Sel med jakke, Nationaltheatret stasjon": Dyr nummer 50. Det var oppmuntrende. På kveldens løpetur skulle jeg finne enda to dyr. Jeg fotograferte dem der de var, uten å røre dem.


LI
12. august 2013,
ugle, Tåsen eikeskog

LII
12. august 2013,
bie, Blåsbortveien

 

LIII 15. august 2013
Hund, Maridalsveien

LIV
29. august 2013
Hund med ord, Bentsebrogata,
bare to meter fra stedet der dyr nummer 26 satt.

Jeg fotograferte den der den satt, bare rettet litt på øret for å få frem ordet.

 
LV a og b
To legomenn på Eidsvolls plass
30. august 2013

Det er valgkamp. Høyres Erna Solberg snakket på Eidsvolls plass. Jeg satt med oppbrettede skjorteermer på første rad sammen med min mor i fint sensommervær. Mannen ved siden av meg håndhilste men ville ikke si hvem han stemte på. ”Det er hemmelig valg”. ”Tull og tøys” sa jeg; ”som det med at man ikke kan spørre om en kvinnes alder”. ”Ha ha. Hvem er så du?” spurte han. ”Ingen. Absolutt ingen. Eller, det vil si, jeg er jo publikum. Velgeren. Og det er kanskje noe det også. Og hvem er du? Kanskje man må være noe for å kunne sitte på første rad?” ”Neida. Enhver kan sitte her. Jeg for min del er gründer og opptatt av næringspolitikk.”

Mor og jeg var imponert over partileder Solbergs kunnskap og klarhet, samt av åpenheten rundt arrangementet. Martine Aurdal og Marie Simonsen ledet seansen der Solberg først talte fritt, så ble intervjuet og til sist svarte på spørsmål fra publikum. Det hele ble filmet av Dagbladet TV.

Da det hele var over tente konferansierene hver sin sigarett. ”Se som de damper, mamma! Og Aurdal harka jo nesten mer enn Simonsen i mikrofonen.” Jeg grov etter mine egne sigaretter i sekken. I neste øyeblikk fikk jeg øye på noen legofigurer på rekkverket ved scenen. Var de glemt igjen av barn? Jeg spurte alle dagbladfolka. De sa at figurene ikke var noe som de hadde hatt med seg. Figurene hadde dukket opp i løpet av dagen og blitt liggende der.

Det var det jeg ville høre.

Vi gikk opp til Brasserie France og spiste løksuppe og bouillabaisse.

Her er figurene. Og, med ryggen til, Marie Simonsen med sigaretten:

XLVI - L and i dresden, sebra på holmlia, hjemmelaget katt, bamse med nisselue, sel med jakke

XLVI

And ved Carolasee, Grosser Garten, Dresden

6. juli 2013

Jeg var i Dresden med min fetter B. I Grosser Garten har de en flere kilometer lang togbane, mest for barn, men også uimotståelig for turister som oss. Vi lot to elektriske tog passere:

B: Nei, T, vi må kjøre damp!

Damplokomotivet kom og vi tok plass.

B: Hør fløyta! Ha ha ha, hui hui!

T: Damp, B! Damp! Dette er morsomt!

Da toget passerte Carolasee fikk jeg fra en viss avstand øye på noe under en benk. Toget kjørte videre til utgangspunktet og vi hoppet av.

T: B, hvor langt er det nå til Carolasee?

B: Å, det er jo langt der borte, den veien.

T: Det er vel ikke så langt.

B: Hva skal du absolutt der å gjøre?

T: Kunne du ikke tenke deg en øl på en av de restaurantene?

B: Jo, jo.

T: Og så ligger det en papegøye under en av benkene der, og den må jeg ha bilde av.

B: Ja, da så.

Vi gikk ned til sjøen og jeg plukket frem fuglen. Den viste seg å være en and i tre med gummiføtter og hjul. Jeg prøvde igjen og igjen å balansere den ved kanten av sjøen så jeg kunne få fotografert den i en god positur. Men den falt bare ned, enten på rygg eller med nebbet.

B: I og med at du ser at den gang på gang faller, må du vel før eller siden forstå at den ikke lar seg balansere. Legg den med nebbet på kanten!

 

Vel og bra. Men gummiføttene vistes ikke. Dessuten ville jeg gjerne ha litt av parken med, og på sjøen svømte ekte ender:

XLVII

Sebra, Holmlia, 15. juli 2013

XLVIII

Hjemmelaget katt, Linderudsletta 13, Oslo, 19. juli 2013

Hodet er i filt, vel, dyret er bare et hode. Munnen og øynene er sydd av rødt garn. Jeg antar et barn har laget den på skolen.

IL

26. juli 2013

Bamse med nisselue, Kirkeveien

Bamsens lue likner mest på den som den amerikanske Santa Claus-figuren bærer. Men også våre egne fjøsnisser bærer nisselue. Spisse luer av denne typen har vært vanlig i flere land og kulturer, men vi regner den gjerne som typisk norsk. Under krigen bar noen nordmenn nisselue som en taus protest mot okkupasjonsmakten. Dette ble forbudt. Nå bruker man ordet ”nisselue” i setninger der man vil fortelle at nordmenn er trege, sidrompa og gammeldagse. (”Og der sitter vi med nisselua tredd langt ned over ørene”)    

eg kom fra Frognerbadet. Det var en deilig og varm sommerdag. På benken ved busstoppet i Majorstukrysset satt denne bamsen med skjerf og nisselue.

 

 L

12. august 2013

Sel med jakke, Nationaltheatret stasjon, klokken 13.13 tirsdag 12. august 2013

Mottatt på telefon klokken 13.16

Som barn var jeg opptatt av prinsipper og avgrensninger. Jeg samlet på postkort, men de som var skrevet på, kunne ikke være med. Ikke noe rart i at jeg som samler tenkte slik, enhver samling må jo avgrenses!

(I Museet for samtidskunst består ett verk av en slags samling av alle mulige småting, ”trådbit fra gulvet”, ”vinkork” osv. Men det er jo ingen samling men en ”samling”. )

En dag kom jeg til at de postkortene som var skrevet på var like bra. De kunne være med. Og i samme øyeblikk satte jeg like stor pris på dem.

Jeg er fortsatt opptatt av prinsipper og avgrensninger. Jeg ser opp til jødene og interesserer meg for hvordan de skiller ting fra hverandre. Melk holdes borte fra kjøtt og så videre. Dette er nok skjerpende for tanken.

Uten å kunne skille ting fra hverandre kan man ikke tenke godt. Og en samling uten en god tanke bak, må jo bli en dårlig samling.

Reglene for dette prosjektet er ganske klare, en av dem er at jeg bare tar med tapte lekedyr som jeg selv finner.

Dyr nummer 50 skal likevel få være et dyr jeg ikke fant selv. Selen med jakke får hedersplassen.

Den ble funnet på Nationaltheatret stasjon i dag klokken 13.13, og jeg mottok bildet av den på mobiltelefonen klokken 13.16, mens jeg var på arbeid.

Dette var min første dag på arbeid etter ferien. Det var lange møter. Å se selen med jakke var en oppmuntring.

 

 

Ekstramateriale til XXX - LX

Hodeløs dukke, Bjølsen, 4. april 2013

Dukken var i begynnelsen med i prosjektet, men den er ikke noe mistet objekt, den er søppel. Hodet mangler, og jeg måtte legge det ene benet på plass før jeg tok bildet. Dukken var ødelagt, forkastet, og prosjektet forkaster den igjen. Å ta den med i begynnelsen var hodeløst.
 

To dyr, Rema 1000, Holmlia, 24. april 2013

Jeg: Hva er det der?
Ekspeditør: Å, det er sånne kosedyr som kunder har mistet her.

 

Bamse, Meny, Rykkinn, 6. mai 2013

Ekspeditør: Å, det er bare noen gjenglemte greier.

 

 

Dukke uten armer, Klampenborg, Danmark, 1. juli 2013

Vår gud han er så klampenborg

Presedens: Ødelagte plastdukker kan bare inngå i ekstramaterialet.

 

 

Bamse på Karl Johan, 30. juli 2013.
"Skygge-50"

Det var ikke jeg som fant denne. Dermed kan den bare inngå i ekstramaterialet. Prinsipper er prinsipper. (En dag skal jeg skrive ned alle mine prinsipper.) Bamsen kan ansees som "Skygge-50" - inntil dyr nummer femti dukker opp. Blir det kanin?

 

 

Panda, Ljungskile, Sverige, 11. august 2013

Kaffe- og kakepause i idylliske Ljungskile. I landhandelen:

  

 

 

 

 

 

 

 

Etter litt frem og tilbake blir det brakt på det rene at pandaen er mistet av et barn.

Plakat med legomann, 15. august 2013

Denne har kanskje lite å gjøre med tapte lekedyr. I ekstramaterialet finnes fra før et avisutklipp med en legomann. Noen barn hadde sendt mannen av gårde i ballong. Den forsvant. Barna tok saken til avisen; hadde kanskje noen funnet den? Dette kan være en link til dagens bilde av plakaten på Grünerløkka.

Slike rariteter som dagens bilde viser, florerer det av i byen. Folk skriver og limer ting på vegger, trær og stolper, de fester små kunstverk, beskjeder og rare budskap overalt. Jeg har tatt bilde av all verdens slike rariteter. En av raritetene skrudde jeg til og med ned fra en stolpe; det var en klatrende skikkelse utskåret i en aluminiumsplate og så festet til denne stolpen ved Sagene skole.

Hva er tanken bak dagens plakat? Bare en humoristisk vri på typiske ”Savnet”-oppslag? Oppslag der man etterlyser katter ser man overalt, etterlysninger av mennesker av og til, en gang i året, kanskje. For ikke lenge siden så jeg en etterlysning av en ballong: ”Ballong savnet – Min røde ballong fløy av sted. Nå savner jeg den sårt” eller noe i den dur. Etterlysningen av ballongen liknet på dagens plakat. Det kan være de samme personene som står bak. Ligger det et forsøk på samfunnskritikk eller kommersialismekritikk i teksten (”Bevæpnet” ”… med amerikanske superhelter”)? At man skal se etter legomannen ”i kiosken”, skjønner jeg uansett ikke noe av.  

Engel, Bestum, 1. oktober 2013

Forkastet engel med hull i hodet. Lå oppå ei søppelkasse på Bestum. Fikk vel ikke plass i søppelkassa.